Ringer i vannet

Ringer i vannet

Jeg sto på holdeplassen og ventet på trikken for en ukes tid siden, da det kom en pen, litt eldre dame bort til meg. "Unnskyld, men vet du om jeg får kjøpt billett på trikken? Det er ingen billettautomat her". "Det får du dessverre ikke", svarte jeg. "De sluttet å selge billetter på trikken for en god stund siden". Damen så rundt seg. "Men hvordan skal jeg få kjøpt billett da? Jeg spurte på matbutikken om de selger trikkebilletter der, men det gjør de altså ikke". Jeg skjønte godt frustrasjonen hennes, hun var tydeligvis et ærlig menneske som ikke ønsket å snike på trikken, men som ikke tok trikk ofte nok til at hun hadde fått med seg at hun måtte ha med seg en papirbillett på forhånd. Trikken kom mens vi sto og snakket sammen. "Jeg må jo bare gå på", sa damen. "Du skjønner, jeg har en avtale jeg er nødt til å rekke". Vi gikk på trikken mens jeg prøvde å forklare at det var en app hun kunne laste ned på mobiltelefonen sin, hvis hun hadde smart-telefon. Vi satt oss ned ved siden av hverandre, og hun fisket en iPhone opp av vesken. "Jeg har denne her", sa hun, og trykket på iPhonen. "Men jeg tror det er en slags kode på den". "Jeg kan prøve å hjelpe deg", sa jeg, "men jeg er ikke så god på iPhone". Som ivrig Samsung-bruker, så tok det litt tid før jeg fikk knotet meg inn i Apple sin app store og fikk lastet ned Ruter appen. Men nei, det var som damen mistenkte, man måtte legge inn en slags kode for å få lagt til et betalingkort. "Det er barna mine som ordner slike ting for meg", sa damen. "Men de er ikke her". Jeg smilte. "Jeg kjøper en billett til deg på telefonen min", sa jeg. "Så har du i hvert fall en billett så lenge jeg sitter på trikken sammen med deg". Hun takket, og var tydelig lettet over at hun ikke lenger trengte å skulle bekymre seg for en eventuell billettkontroll. I hvert fall ikke så lenge jeg var med på turen. "Men hvor langt skal du?", spurte jeg henne. "Til Paulus' kirke", svarte hun. Jeg visste ikke hvor den kirken lå hen, men fikk forklart at det var den gamle mursteinkirken som ligger ved Birkelunden på Grünerløkka. "Akkurat", sa jeg. "Jeg skal bare til Aker Brygge, for jeg skal videre med t-banen. Men jeg kan sende deg kvitteringen for billetten din på e-post, hvis du har e-post på telefonen. Også legger jeg ved telefonnummeret mitt, så får de heller ringe meg hvis det skulle bli billettkontroll". E-post på telefonen hadde hun, til og med uten noen kode, så det ordnet seg. Hun ville så gjerne gjøre opp for seg, men hadde ingen småpenger. Jeg tenkte på Vipps, men der hadde vi nok møtt på kodeproblematikken igjen... "Vet du hva?", sa jeg. "Det koster 17 kroner for en honnørbillett. Jeg har ikke mye penger, men 17 kroner går helt greit. Det er en gave fra meg til deg. Jeg tror på karma", fortsatte jeg. "Jeg tror at hvis man gir noe til noen andre uten forventninger om å få noe tilbake, så vil det gi gode ringvirkninger... Kanskje du gir 17 kroner til noen andre en dag, til noen som virkelig trenger det. Det blir som ringer i vannet, det gir gode ringvirkninger som sprer seg utover". Damen så meg inn i øynene og smilte. "Takk", sa hun. "Det tror jeg også". Resten av trikketuren satt vi og snakket sammen, slik som to gamle venner som nettopp har møtt hverandre gjør. Vi snakket om det guddommelige, om barna våre og om barnebarna hennes, men vi snakket aller mest om kjærlighet. Og om hvordan akkurat det samme prinsippet om gode ringvirkninger som sprer seg utover gjelder for kjærlighet... Samtalen var så fin at jeg helt glemte å gå av på Aker Brygge. Jeg kom ti minutter for sent til min egen avtale, fordi jeg ikke rakk t-banen videre. Men det var det verdt.

 

 




 

Hva er yoga for meg?

Hva er yoga for meg?

 

For meg handler yoga mye om å gi meg selv et pustrom i hverdagen - et slags fristed hvor jeg kan bli bedre kjent med meg selv, og finne en vedvarende ro som kommer innenfra. Yoga Sutras 1,2 kan oversettes med: "Yoga er å stilne sinnets flyktige mønstre". Noen finner denne roen i naturen, andre i kirken. Vi yogier finner den i asana, pranayama, meditasjon... Det er mange veier som kan sette en i kontakt med den kraften som er større enn oss selv, og jeg tror at alle må finne sin egen vei. For meg er veien yoga, og jeg er veldig takknemlig for å ha funnet noe som gir livet mitt så mye mening.


 

Les mer i arkivet » Februar 2017
Siri Alstad

Siri Alstad

38, Oslo

Alltid yogaelev, av og til yogalærer og for tiden PT-student ved Norges Idrettshøgskole.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits